Stadier og spredningsmønster ved kreft i munnhule

TNM-klassifikasjon brukes for å stadiesette epiteliale svulster i munnhulen. Klassifiseringen viser hvor utbredt sykdommen er på det tidspunkt den påvises. "T" (tumor) betegner utbredelsen av den lokale svulsten. "N" (node) uttrykker om det er spredning til lymfeknuter. "M" (metastaser) uttrykker fjernspredning.

Bildeserie av stadieinndeling

Det skilles det mellom svulster som ligger på siden og svulster som ligger midt i munnhulen.

  • Svulster på siden i munnhulen er lokalisert i kinnet, tannkjøtt og trigonum retromolare med minimum 1 cm avstand til midtlinjen, uten spredning til lymfeknuter på motsatt side.
  • Svulster midt i munnhulen er lokalisert på tunge, i munngulv og den harde gane. Svulster som vokser mot midtlinjen har tendens til dobbeltsidig lymfeknutespredning.

T-klassifikasjon

T-klassifikasjon representerer modersvulstens omfang.

  • T1 – små svulster på 2 cm eller mindre i største diameter
  • T2 – svulster på 2-4 cm i største diameter
  • T3 – svulster på 4-6 cm
  • T4 – omfattende svulster med innvekst i naboorgan, muskulatur, skjelett og hud 

N-klassifikasjon

N-klassifikasjon representerer spredning til nærliggende (regionale) lymfeknuter på halsen målt i største diameter.

  • N0 – ingen spredning til nærliggende lymfeknuter
  • N1 – spredning til lymfeknuter på samme side ≤ 3 cm
  • N2
    • a –spredning til lymfeknuter på samme side > 3 cm ≤ 6 cm
    • b – spredning til flere lymfeknuter på samme side ≤ 6 cm
    • c – spredning til lymfeknuter på motsatt side ≤ 6 cm
  • N3 – spredning til lymfeknuter > 6 cm

M-klassifikasjon

M-klassifikasjon representerer fjernspredning.

  • M0 – ingen fjernspredning
  • M1 – fjernspredning
TNM-klassifikasjon

Spredningsveier

Svulsten vokser ofte tidlig inn i muskulatur, sener, benhinne og ben. Spredningsmønsteret styres av svulstens beliggenhet. Hver lokalisasjon har sitt eget spredningsmønster via lymfeåresystemet. 5–6 % av pasientene har spredning via lymfebaner på diagnosetidspunktet.

Fjernspredning forekommer sjelden, men i de tilfellene det oppstår er lunger vanligste lokalisasjon.